En nordmann i Øst Europa

Hvordan er sivilsamfunnet i østeuropeiske land? Hva skal til for å bygge opp og styrke frivillige organisasjoner i land som Romania eller Bulgaria? Hvilken rolle kan slike organisasjoner spille i demokratiseringsprosesser? I artikkelen En nordmann i Øst Europa oppsummerer Lars Søftestad sine tanker om sivilsamfunnet basert på sin mangeårige erfaring fra internasjonalt arbeid med organisasjonsutvikling.

Utgangspunktet er en artikkel publisert i et rumensk tidsskrift i februar 2016, som dreide seg om mitt arbeid på et utviklingsprosjekt i Romania. Den litt spesielle overskriften er tatt fra denne artikkelen. Siden jeg bor deler av året i Sofia, Bulgaria og arbeider i hele Øst Europa er tittelen likevel dekkende.

I arbeidet jeg gjør i denne regionen fokuserer jeg i stor grad på det sivile samfunn, inklusive kulturelle/etniske minoritetsgrupper som romfolk. Jeg begynte å arbeide her i 2008, og har vært involvert i flere prosjekter som har mottatt finansiell støtte fra EØS midlene. Jeg arbeider nå med prosjekter i Bulgaria, Romania og Latvia på vegne av CBNRM Networking og Supras, henholdsvis en norsk frivillig organisasjon (NGO) og et norsk konsulentfirma. Helt fra begynnelsen ble det klart at aktører i det sivile samfunn bare i liten grad er organisert. Jeg møter ofte folk som sier de arbeider for en forening, men som viser seg å ikke fungere slikt. Unntaket er innenfor naturvern og biologisk mangfold, som følge av at internasjonale organisasjoner gjennom flere år har støttet slikt arbeid. I løpet av de siste årene har det imidlertid blitt en bedring. Det er i dag et økende antall foreninger og frivillige organisasjoner som arbeider med å utvikle relevant kompetanse – sin egen og andres – innenfor områder som demokratisering, godt styresett, ledelse, aktiv deltakelse, økonomistyring og transparens.

Det er viktig å øke antallet og kapasiteten til foreninger og frivillige organisasjoner, så vel som kapasiteten til de som driver dem. Dette gjelder i de landene i Øst Europa der jeg arbeider så vel som i andre såkalte «overgangsland». I denne forbindelsen er det grunnleggende å gi opplæring i økt organisering innenfor det sivile samfunn. Det er min erfaring at demokratisk utvikling i disse landene først og fremst må ta utgangspunkt i, og foregå på det lokale plan, gjennom å utvikle og støtte demokratiske og transparente foreninger og frivillige organisasjoner. Det er disse som arbeider aktivt og målbevisst for å bygge et organisert sivilt samfunn gjennom å bruke erfaringer fra det sivile samfunn i andre land, mens de samtidig vektlegger en tilpasning til sin egen kultur (nasjonalt og lokalt), inklusive historie og tradisjoner.

Artikkelen i det rumenske tidsskriftet fokuserer på mitt arbeid i et prosjekt som ble implementert av den rumenske organisasjonen "Asociatia Habilitas" i 2015-16, der jeg deltok på vegne av CBNRM Networking. Prosjektet etablerte og bygget virtuelle og fysiske nettverk for frivillige som er interessert i å tilby sosiale tjenester til eldre og pensjonister i Bucuresti. Nettverksbygging mellom alle relevante aktører innenfor offentlig sektor, privat sektor og det sivile samfunn er en ny måte å arbeide på i Romania, såvel som i andre land i området. Jeg opplevde at det ikke er vanskelig å foreslå endringer når det gjelder hvem som involveres i kommunikasjon med hvilke andre aktører, og hvordan endringsprosessen foregår. Ledere i foreninger og andre frivillige organisasjoner intuitivt forstår slike argumenter, målsettinger og midler, og gjerne vil lære og prøve ut nye måter å arbeide på. Det følger at en viktig måte å forstå den kanskje viktigste rollen en person som meg kan ha i disse landene er som ekstern tilrettelegger, som mellom-ledd, som en som tar kontakt med og knytter sammen relevante aktører i det sivile samfunn, offentlig sektor og privat sektor.

Det overgripende argumentet som gjelder det sivile samfunn i alle overgangsland, er at det er nødvendig å fokusere mye mer på forhold i forbindelse med støtte til det sivile samfunn, inklusive kapasitetsbygging, påvirkningsarbeid og konflikthåndtering. Aktørene i det sivile samfunn må bli bedre når det gjelder relasjoner til andre aktører, både internt og eksternt, gjennom nettverksbygging med andre aktører i det sivile samfunn samt med aktører i offentlig sektor og privat sektor. Like viktig – og et forhold som det gjenstår å finne en optimal løsning på – er å lage et system for forvaltning av kunnskap som favner og integrerer aktørene i alle de tre sektorene i et samfunn.

Artikkel basert på Gabriela Piturlea, "Un norvegian în Europa de Est", Dilema Veche, 22. februar 2016. Bucuresti, Romania.

Av Lars Søftestad, LinkedIn og Pulse 13. mars 2016.

Foto: Prosjektseminar, 12. november 2015, Bucuresti (Asociatia Habilitas). Innlegg om frivillige organisasjoner og frivillighet i Norge.

 

Les mer om NGO Programmene i Romania, Bulgaria og Latvia.

Les mer om EØS-midlene her.

 


Article published on 14 June 2016
This article has been last modifed on 14 June 2016